Deborah Stratman
 |
||
Deborah Stratman (f. 1967) har arbeidet med film og kunstinstallasjon siden 90-tallet. Hun bor i Chicago, hvor hun også underviser ved Universitetet i Illinois. Stratmans arbeid og tenkning byr på en inspirerende utforskning av hvordan film kan konstruere mening på en særegen måte, blant annet ved å skape mellomrom eller intervaller mellom ting og fenomener. I år har du en unik mulighet til å utforske hennes filmverden i to retrospektiver, delta i hennes Masterclass, og lese en innføringsartikkel her. Alle filmbeskrivelsene er ved Deborah Stratman.
|
||
|
Deborah Stratman: Retrospektiv 1 | Deborah Stratman: Retrospective 1
Fredag | Friday 19:00 (Total: 68 min.)
|
UNTIED «Et lite portrett av intimitetsovertredelse, og av å bryte fri fra mishandlingssykluser. Laget som respons på et år med sammenbrutte forhold og voldelige ulykker som etterlot meg knust, dislokalisert og fastlåst i leiligheten min.» «A small portrait of the volatility of intimacy, and of breaking free from abusive cycles. Made in response to a year of collapsing relationships and violent accidents that left me broken, dislocated and stuck in my apartment.» Production: Deborah Stratman |
USA 2006 | Exp. | 4 min |
IT WILL DIE OUT IN THE MIND «Tekstene er hentet fra Andrei Tarkovskijs film Stalker, hvor Stalkerens datter forløser hans ellers fordømte åndelige reise. Hun tilbyr ham noe mer ekspansivt og mindre forklarlig enn logikk og teknologi som de konseptuelle søylene for den menneskelige ånd.» Del av Den paranormale trilogi. «Texts are lifted from Andrei Tarkovsky’s film Stalker in which the Stalker’s daughter redeems his otherwise doomed spiritual journey. She offers him something more expansive and less explicable than logic or technology as the conceptual pillar of the human spirit.» A part of The Paranormal Trilogy. Production: Deborah Stratman |
USA 2002 | Exp. | 33 min |
IN ORDER NOT TO BE HERE «Bilder av forstads-overvåkning og vold som befinner seg på grensen av det virkelige.» «Images of suburban surveillance and violence that push up against the limits of the real.» Camera, Editing, Sound Design: Deborah Stratman | Music: Kevin Drumm | Cast: Joaquin DeLaPuente Production: Deborah Stratman |
USA 2005 | Exp. | 1 min |
HOW AMONG THE FROZEN WORDS «Inspirert av et kapittel i Francois Rabelais episke roman Gargantua & Pantagruel fra 1534, hvor Pantagruel oppdager at eksplosjoner, skrik og andre lyder fra en kamp som har funnet sted et år tidligere, har blitt fastfrosset i gjenkjenbare former – og at lydene kan bli frigjort ved å bryte eller smelte de frosne formene.» Del av Den Paranormale trilogi. «Inspired by a chapter in Francois Rabelais’ 1534 epic novel Gargantua & Pantagruel wherein Pantagruel finds that the explosions, cries and other sounds generated from a battle that had occurred the year before have been frozen into discernable shapes – and that the sounds can be released upon the breaking or melting of the frozen forms.» A part of The Paranormal Trilogy. Production: Deborah Stratman |
USA 2007 | Exp. | 6 min |
THE MAGICIAN’S HOUSE «Noen ganger dveler det overnaturlige i de mest ordinære steder, bare hemmelig på den måten at dets spor forblir oversett.» Del av Den paranormale trilogi. «Sometimes the supernatural lingers plainly in the most ordinary places, secret only in so much as its trace goes unnoticed.» Part of The Paranormal Trilogy. Production: Deborah Stratman |
USA 2013 | Exp. | 7 min |
MUSICAL INSECTS «Filmens temporalitet inntar temporaliteten til et trykket bokarbeid. En hyllest til Bette J. Davis’ illustrerte bok med samme tittel, som selv er en hyllest til insektverdenens små musikkskapere.» «The temporality of film takes on the temporality of a printed work. In homage to a Bette J. Davis’ illustrated book of the same title, itself an homage to the small music makers of the insect world.» Camera, Editing, Sound Design: Deborah Stratman | Music, Sounds: Disinformation, John Duncan & Max Springer, Ryoji Ikeda, L.O.S.D., Pansonic, S.E.T.I. Production: Deborah Stratman |
USA 2011 | Exp. | 14 min |
...THESE BLAZEING STARRS! «Helt siden vi begynte å studere kometene, har de spådd ulykke: katastrofer, messiaser, omveltninger og dommedag. En kortfilm om disse meteoriske, is-kjernede ildkulene og deres historiske bånd til guddommelighet, som kombinerer bilder av europeiske plakater fra det femtende til attende århundret med opptak fra NASAs Jet Propulsion Laboratory.» Camera, Editing, Sound Design: Deborah Stratman | Music: Fontanelle Production: Deborah Stratman |
Deborah Stratman: Retrospektiv 2 | Deborah Stratman: Retrospective 2
Lørdag | Saturday 17:00 (Total: 81 min.)
Director: Deborah Stratman |
RAY’S BIRDS «Ray Lowden bor i den engelske byen Northumberland og eier syttito store rovfugler, fem rådyr og noen wallabyer. På tolv år har han vært borte fra jobb kun ti dager, og han elsker det han gjør. Filmen er en liten hyllest til hans vekselsvis sjenerte, bydende, nysgjerrige, stae og komiske rovfugler.» «Ray Lowden keeps seventy-two large birds of prey, five deer and some wallabies at his place in Northumberland, England. He’s had ten days off in twelve years and loves what he does. The film is a little homage to his variously coy, imperious, curious, stubborn and comic raptor menagerie.» Production: Deborah Stratman |
Director: Deborah Stratman |
SECOND SIGHTED «Dunkle tegn varsler en nær forestående, uforklarlig kollaps. En orakulær dekoding av lanskapet.» «Obscure signs portend a looming, indecipherable slump. An oracular decoding of the landscape.» Editing: Deborah Stratman | Sound: Olivia Block Production: Deborah Stratman |
Director: Deborah Stratman |
O’ER THE LAND «En meditasjon over et høynet trusselmiljø, som tar opp nasjonal identitet, våpenkultur, villmark, forbruk, patriotisme og muligheten for personlig transcendens. Av særlig interesse er måten amerikanere har endt opp med å forstå frihet, og de stadig voksende teknologiske gjentakelsene av forhåndsbestemt skjebne.» «A meditation on the milieu of elevated threat addressing national identity, gun culture, wilderness, consumption, patriotism and the possibility of personal transcendence. Of particular interest are the ways Americans have come to understand freedom and the increasingly technological reiterations of manifest destiny.» Camera, Editing, Sound Design: Deborah Stratman Production: Deborah Stratman |
Director: Deborah Stratman |
HACKED CIRCUIT «Et koreografert portrett av Foley-prosessen, gjort i én tagning, som avslører mange lag av fabrikasjon og påbud.» «A single-shot, choreographed portrait of the Foley process, revealing multiple layers of fabrication and imposition.» Concept, Sound Design: Deborah Stratman | Camera: Norbert Shieh, Nathaniel Elegino | Cast: Gregg Barbanell, Darrin Mann Production: Deborah Stratman |
Deborah Stratman: Masterclass
Lørdag | Saturday 19:00 (Total: 90 min.)
Deborah Stratman (f. 1967) har arbeidet med film og kunstinstallasjon siden 90-tallet. Hun bor i Chicago, hvor hun også underviser ved Universitetet i Illinois. Stratmans arbeid og tenkning byr på en inspirerende utforskning av hvordan film kan konstruere mening på en særegen måte, blant annet ved å skape mellomrom eller intervaller mellom ting og fenomener. I denne masterclassen vil hun fokusere på ‘forskyvninger’ eller ‘dislokasjon’. Her er hennes introduksjonstekst:
DISPLACEMENTS |
THE NAME IS NOT THE THING NAMED: DEBORAH STRATMAN En av de store kvalitetene til Deborah Stratmans filmer ligger i hvordan de fremdyrker en særegen og flertydig følelse av undring med den samme teknologien som regelmessig trivialiserer og standardiserer omgivelsene og oppmerksomheten vår. Filmene hennes kan ofte beskrives som kritiske undersøkelser og lyriske fremmaninger; på samme tid frigjørende dikt og essayistiske underliggjøringer av status quo. I frykt for å redusere kompleksiteten i filmene, kan de sies å stadig ta for seg overvåkning og kontroll, og elementære krefter som unnslipper eller stiller spørsmål ved vårt verbale språk og vår tradisjonelle, konseptuelle forståelse. I den forstand kan de bli sett i lys av den franske filmskaperen og filmtenkeren Jean Epstein. For Epstein tilbød ikke film bare en radikalt ny måte å eksperimentere med persepsjon på, men et omveltende skifte i hvordan vi kan betrakte livet. Dette er hva Epstein kalte ‘en maskins intelligens’, for å bruke tittelen på en av hans bøker: Film, eller det han kaller ‘the cinematograph’, gir oss ikke bare en ny optikk, men nye tankeformer – film kan skape nye sammenkoblinger og splittelser mellom ting, og «avsløre et nytt ansikt ved virkeligheten». Som han selvsikkert foreslår på side 2 av boken: Med sine inspirerte kombinasjoner av bilder og lyder, antyder eller skaper Stratmans filmer nye måter å sette verden i perspektiv, lar oss gripe fenomener, og stille spørsmål. Tittelen på hennes film The Name is Not the Thing Named (2012) er illustrerende for denne kvaliteten. Dette materialspesifikke arbeidet med persepsjon er ofte koblet, som allerede antydet, til en rekonfigurasjon av etablerte systemer for teknologi og makt. Som i In Order Not to Be Here (2004), hvor utilitaristiske teknologier for dominans, overvåkning og kontroll er forskjøvet for å gi opphav til marerittaktige figurasjoner og taktile, affektive bilder på undertrykkelse. Et infrarødt bilde av en angrepshund er forandret fra å være et praktisk redskap for makt til å bli et plaget uttrykk for en brutal virkelighet. Det er som om propaganda-‘reality-showet’ Cops var regissert av en tålmodig, angstfull og kritisk romantisk poet i en tid som forutser Snowden. I den briljante Hacked Circuit (2014) vil Snowden bli eksplisitt fremkalt i et beleilig portrett av kunsten og manipulasjonen som inngår i lydlegging av filmer. I en verden full av teknokratiske tenkemåter og banale bilder er Stratmans filmskaping en motgift preget av rik forestillingsevne og kritisk spørsmålsstilling, som fullt ut bruker potensialet til filmatisk optikk, lyd og montasje for å tenke fenomener påny. Med vårt retrospektiv og Stratmans masterclass ønsker vi å peke på noe av dette potensialet, og å løfte frem en filmskaper som er dypt engasjert i både presserende politiske og vedvarende filosofiske spørsmål. |
Til topps